Vi har fått en oppgave om å fremføre et dikt, vi ble delt opp i grupper og fikk forskjellige dikt. Første skulle vi lese hele diktet også forstå det. Vi skulle gå sammen med de som hadde det samme diktet og drøfte det. Så skulle vi gå inn i det selv og finne det rette følelsen for diktet. Mitt dikt handlet om kjærlighetssorg, men det var spesielt pga måten den var satt opp på. Den så ut som en sirkel, men var delt på midten. Bitene på hver sin side passet perfekt inn i hverandre. Dette gjorde noe med oss når vi leste diktet. På grunn av denne inndelingen så syns jeg det så ut som et par som gikk fra hverandre uten at de selv vil det, at de passer perfekt sammen, men av en eller annetn grunn blir det skilt.
Her et mitt dikt:
Der min lengsel går over i kjærtegn
Står din hud som skillet mellom den du er i meg og deg selv
Ditt fravær er min ømhet og vekker mitt bilde av deg
En hvithet som bølger mildt og mykt i meg.
Når du er her, hos meg
leker ditt legeme seg, i andre linjer enn dem jeg trakk opp
med mine tenkte kjærtegn
Du er alltid sluttet inne av din egen varme hud
evig, evig utenfor min lengsel
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
DUmme homo, Teksten er fra Mellom speil og speil i 1965. FAKE ASS NIGGGA!!!!!!
Legg inn en kommentar